Slutten av 1940-tallet
Alta IF startet en stor oppryddning. Man var klar over at dette ble et langsiktig arbeid, og at man måtte regne med flere "byggetrinn". Området var fullt av bunkerser og brakkemurer, for tyskerne hadde hatt store anlegg her under krigen. De hadde også anlagt flere veier der banen skulle ligge, og til det hadde de brukt sprengt fjell som fyllmasse.
Det ble lagt ned mye arbeid i steinplukking, hogging av trær, bortkjøring, påfylling og planering. Målsettningen var i første omgang å få til en spilleklar bane.
1950
Den første banen på Aronnes sto ferdig i 1950. Åpningskampen gikk mot storlaget Kirkenes IF. Spillerne skiftet klær i skogen, og det var heller ikke noen dusjmuligheter. Etter kampen ble det arrangert fest oppe på Sandfallsletta. Men dermed var man var man bare et stykke på vei. Mye arbeid gjensto ennå. Fra styremøtet den 2.juni 1951 kan vi lese: "Vegvesenet har påtatt seg å planere anlegget gratis, men samtidig med dette må lagets medlemmer delta i opprydningsarbeidet." il tross for gratis arbeid ble det likevel en del utgifter. Bl.a. skulle lastebilene som fraktet bort massene, ha betaling. At Alta IF fikk et tilskudd på 10.000kr til bygging av banen kom godt med.
Det første toppdekket
Da det første toppdekket ble lagt på ble det for løst. Deretter ble det kjørt på leirmasser fra Holstbakken, men det ble ikke stort bedre. Tilslutt prøvde de en blanding av sagflis og spon som skulle binde sammen massene i toppdekket.
Tidlig på 1960-tallet
Man begynte planleggingen av gressbane. Det måtte skaffes en del penger og mye dugnadsfolk. Kommunen stilte med gratis maskinhjelp, mens spillere og ivrige supportere la ned mange dugnadstimer før banen kunne tilsåes og gjerdes inn.
1964
Dette året startet byggingen av klubbhus på Aronnes. Plasseringen var mellom grusbanen og Aronnesveien. Huset hadde to garderober, så dette var rene luksusen sammenlignet med furuskogen som tidligere hadde tjent som garderober.
1969
Året da gressbanen ble innviet mot erkerivalen "Stein" fra Hammerfest.
1972
Garderobebygget brant ned på sommeren. Året etter ble det bygd et nytt klubbhus med to garderober og kjøkken. De første årene var det barnehage i lokalet på dagtid, mens det ble brukt til trening på kvelden. Dette var en kombinasjon som til tider var litt vanskelig.
Senere ble lokalet ombygd til kafé. Arbeidet ble utført av klubbens pensjonister på dugnad. I tillegg til vanlig inventar har man pyntet opp med diplomer på veggene og pokaler og premier i skap.
1993
Etter mange år med liten utvikling for anleggene til fotballgruppa ble det under Altaturneringen i 1993 innviet en ny grusbane i "skogen" . Også denne ble bygd på dugnad, og anleggsperioden var på ca. 3år.
2000
Høsten 2000 ble banen tilsådd. Dette arbeidet var ikke berettiget tippemidler, slik at fotballgruppa måtte stå for kostnadene.
Tanken var at banen skulle benyttes under Altaturneringen, samt fungere som treningsfelt for å avlaste hovedbanen.
1994
I mai dette året startet et nytt stort prosjekt. Denne gangen var det nye kontor- og garderobebygg. Arbeidet gikk radig unna, og allerede 24. november samme år kunne lokalene taes i bruk. Dermed fikk klubben garderober både for damer, herrer og dommere, og i tillegg ble hele administrasjonen samlet i Alta idrettspark. Utviklingen var nå kommet så langt, at også innen idretten var det behov for kontorer, møterom og arkivrom. Byggene var produsert av Moelven og ble bygd til bruk under OL på Lillehammer. Der var de plassert i tilknyttning til bob- og akebanen ved Hunderfossen.
1997
Gressbanen var etter hvert blitt i dårlig forfatning. Den måtte pløyes opp og såes på nytt. Forskning hadde nå kommet fram til at de gamle gressbanene inneholdt altfor store mengder mold, noe som gjorde at de ble lite slitesterk. Dette ble ordnet på og økte bruksfrekvensen på banen.
2000
Etter hvert hadde mange lag begynt å få kunstgressbaner, og gjestende lag begynte så smått å klage på Alta IF s baneforhold. Med det som bakgrunn ble det høsten 2000 tatt initiativ til å planlegge kunstgressbane i Alta idrettspark.
2001
Kunstgressbanen er klar til bruk. Dermed hadde Alta idrettspark en kunstgressbane og to gressbaner, og både utøvere og publikum kunne glede seg over svært gode forhold.